I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon en av hovedårsakene til lungekreft, og kun røyking gir større helserisiko med hensyn til lungekreft. Risikoen øker med eksponeringen og er proporsjonal med tiden man er eksponert. Av ca.1800 nye tilfeller av lungekreft i Norge i fjor, skyldtes mellom 100 og 300 av disse til dels eller utelukkende radon i inneluft.

Hva er radon?

Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og akkumuleres i innemiljøet. Den radioaktive gassen trenger inn i boliger gjennom sprekker og rør, og selve grunnen huset står på er derfor viktigste kilde til høye radonkonsentrasjoner i inneluft. Konsentrasjonen av radon i norske boliger har økt de siste 20-30 årene, og er høyest i nye boliger. 

Les mer om radon her.

Det du må vite om måling

Anbefalingen fra Statens strålevern er at radon skal måles i minst to måneder i vinterhalvåret. Årsaken er at radonkonsentrasjonen i et hus varierer. Endringer i vær og temperaturforhold gjør at radonnivået kan gi store variasjoner fra dag til dag og fra uke til uke. På vinteren lufter nordmenn mindre og vi stenger dermed gassen inne. Det er derfor hensiktsmessig å lufte ved behov for å redusere konsentrasjonen av radongass i inneluften. 

Utsatt til det motsatte er bevist

Nivået av radon varierer fra sted til sted, og på grunn av store lokale forskjeller mener Statens strålevern at alle husstander er radonutsatte til det motsatte er bevist – alle bør måle minst én gang. Det er med andre ord umulig å forutsi om boligen din har et radonproblem, og eneste måten en kan finne det ut er ved å måle. 

Flere alternativer

Det er flere metoder for måling, hvorav sporfilm og elektronisk radonmåler er vanligst. Sporfilm måler mengden radon den er eksponert for i måleperioden.  Tidligere måtte man leie bedrifter med dyr elektronikk om man ønsket et mer nyansert bilde på variasjonene i radonnivået i hjemmet. Dette trenger man ikke lenger ettersom nye digitale måleverktøy for radon, slik som Airthings’ målere, er kommet på markedet.

Om sporfilm

Sporfilmen fungerer ved at et materiale inne i boksen absorberer radonstråler fra lufta. Strålene etterlater spor i materialet som senere telles med mikroskop i laboratorium. Metoden gir et gjennomsnittsbilde på nivået av radon i måle-perioden. Det er derfor viktig at man måler riktig og lenge nok. Sporfilmen skal heller ikke stå for lenge, da dette kan gjøre resultatet mindre nøyaktig.

En annen risiko ved bruk av sporfilm er at materialet i boksen også er sensitiv for direkte sollys, fuktighet, temperatur og andre faktorer. Dette kan påvirke resultatet og kan føre til at du må måle på nytt. Boksene skal plasseres i alle oppholdsrom og soverom i kjeller og første etasje, og er kun til engangsbruk. En positiv side ved målemetoden er at prisen pr boks er lav. Dette er et viktig moment for mange. 

Om digital radonmåling

På grunn svakhetene ved sporfilm har Airthings utviklet elektroniske målere for å måle radon. Måleren virker ved at radongass siver inn i en beholder i måleren og fanges der. Når gassen naturlig brytes ned avgis det alfastråler til omgivelsene. Mengden alfastråler er proporsjonal med radonnivået og gjør det mulig å måle nivået i måleren. Metoden er patentert og har fått mye positiv medieoppmerksomhet.

Produktet Home viser fortløpende måleresultat per dag og per uke via et display. Airthings Wave lar deg lese av nivået kontinuerlig i app og viser resultatene ved hjelp av grafer. I tillegg måler sistnevnte temperatur og luft-fuktighet. Ved bruk av en slik digital måler ser du hvordan nivået varierer med tiden, og du får et mer dynamisk bilde av kvaliteten på lufta du omgir deg med. Informasjonen kan brukes til å for eksempel lufte når det trengs. Dette er noe som stor gir trygghet for deg og din familie. I tillegg kan målerne flyttes fra rom til rom, og brukes i 10 år.

Sammenligning

Videre følger en sammenligning av faktorene folk syns er viktigst ved valg av radonmåler. Det er tatt utgangspunkt i sporfilm og elektronisk måler, ettersom dette er de mest vanlige metodene.

Tid før resultat

Statens stråleverns veiledning er at du skal måle i to måneder på grunn av de store daglige variasjonene. To måneder kan virke lenge – spesielt om en er ivrig etter svar. Sporfilmsboksen må sendes til laboratorium etter måleperioden, og svartiden vil da bli noe i overkant av to måneder. Med Airthings’ radonmålere ser du målingene mens de skjer, og du får første indikasjon allerede etter to timer. På denne måten kan du følge med på utviklingen i hele måleperioden. Målingene blir mer nøyaktige over tid da enheten har mer data å basere estimatet på.

Pris

På grunn av den avanserte teknologien er elektroniske målere noe dyrere enn sporfilm. Det positive med Wave og Home er at produktene har brukstid på over ti år og kan flyttes fra rom til rom. Sporfilm er kun for engangsbruk og det anbefales minst én boks i hvert oppholdsrom i kjeller og første etasje. Om du da får beskjed om at du har for høye verdier i boligen og skal måle igjen, må sporfilmsbokser kjøpes inn på nytt.

Brukervennlighet

Sporfilmene kan bestilles på nett og er relativt enkle å plassere ut. Etter to måneder sender du inn boksene til laboratoriet og venter på svar. Resultatet sporfilmen gir er et gjennomsnitt for måleperioden. Airthings’ målere bruker vanlige AA-batterier, og du får med alt som trengs slik at du raskt er i gang. Målingene kan du følge med på underveis via display eller app på smarttelefon. Resultatene for Wave fremstilles visuelt på et Airthings Dashboard, uten ekstra kostnader.

Type resultat fra måling

Sporfilmen måler som nevnt mengde skade gjort på materialet i boksen. Dette gir deg ikke et helhetlig bilde på mengden radon du omgir deg med. Forskning har vist er at radon-nivået kan variere stort mellom akseptable og forhøyede verdier. En elektronisk måler vil i større grad vise variasjonene, og informasjonen kan brukes til eksperimentering med billige og effektive tiltak for å senke nivået. Dette fordi radon som nevnt er en flyktig gass og kan med enkle grep reduseres tilstrekkelig mye. For de fleste boliger holder det å lufte med jevne mellomrom. Med Airthings’ målere kan du se konsekvensene av tiltakene du implementerer.   

Referanser

• WHO. «WHO Handbook On Indoor Radon». Juni 2018.
  http://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/44149/9789241547673_eng.pdf
• Statens strålevern. «Måling av radon i boliger». Juni 2018. https://www.nrpa.no/temaartikler/89 992/maaling-av-radon-i-boliger
• Tryggere hverdag. «Radonmåling med sporfilm». Juli 2018. http://tryggerehverdag.no/radongass/radon-maling-sporfilm/
• Huseiernes landsforbund. «Sørg for gyldig radonmåling». Juni 2018. https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/helse/sorg-for-gyldig–radonmaling/
• Huseiernes landsforbund. «Husk å måle radon». Juli 2018. https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/helse/husk-a-male-radon/

The post Sporfilm vs. digital radonmåler appeared first on Airthings.

Hva er radon?

Radon er en radioaktiv edelgass som siger inn i bygninger gjennom berggrunnen. Uten tilstrekkelig ventilasjon eller andre tiltak blir gassen værende innendørs. Det medfører at konsentrasjonen øker over tid.

Airthings Wave er en smart radonmåler for privatpersoner. Mange nordmenn bruker denne for å ha kontinuerlig oversikt over radonnivået i sin bolig.

Radonkonsentrasjon varierer som en følge av faktorer som mengde uran i berggrunnen, hvor lett det er for radon å komme seg fra bakken og inn i bygningen, samt de tiltakene som gjøres for å lufte ut gassen.

Konsekvens av radoneksponering

Hvert år får mellom 250 og 300 nordmenn lungekreft som en følge av radon. I USA er det kun røyking som forårsaker mer lungekreft, og blant ikke-røykere er radon den fremste årsaken. Ifølge Kreftforeningen medvirker radon til at cirka 300 nordmenn dør av lungekreft hvert år.

Når den radioaktive gassen brytes ned til andre grunnstoffer sendes det ut alfapartikler. Hvis du puster inn gassen, og nedbrytningen finner sted i lungene dine, kan strålingen forårsake cellemutasjoner som kan føre til kreft.

I tillegg til å anbefale tiltak ved radonnivåer over 100 Bq/m3 sier Statens strålevern at radonnivået alltid skal være under 200 Bq/m3. Ved hver 100 Bq/m3 økning i radonkonsentrasjon øker sannsynligheten for lungekreft ved langtidseksponering med 16%, ifølge verdens helseorganisasjon.

Lær mer om radon

Radon i Norge – kommuner med høyest verdier

Vi har sett på hvilke norske kommuner med over 10 000 innbyggere som har de høyeste radonnivåene proporsjonalt til innbyggertall. Dataene er hentet fra offentlige norske databaser. Det er viktig å merke seg at tabellen kun er en indikasjon. Det er bare ved å måle radonnivået i din bolig du kan vite hvor høye verdier du og dine er eksponert for.

Lillehammer kommune målte i 2009 radonnivået i 6% av husstandene i kommunen. Den høyeste radonkonsentrasjonen de målte var på 4031 Bq/m3. Den gjennomsnittlige årsmiddelverdien var på 151 Bq/m3. I Fredrikstad, Kristiansand, Sarpsborg og Bergen er antallet som bor i boliger med radonkonsentrasjon over 200 Bq/m3 enda høyere enn i Lillehammer.

Statens strålevern anbefaler alle nordmenn å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Radonnivåer kan variere selv over små områder.

Tabellen inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Vi har brukt NRK.no sin velutviklede løsning for å hente ut dataene. Proporsjonen er kalkulert ved de nyeste befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå.

Digital radonmåling

Det første tiltaket du bør gjøre er å finne ut av hvor høyt radonnivået er i din bolig. Det kan gjøres ved hjelp av tradisjonelle sporfilmer, eller ved bruk av digitale målere.

Bruker du en digital måler behøver du ikke å sende inn prøven til en lab for å få resultater. Du får også vite hvor høy konsentrasjonen er i din bolig mye raskere. Vi har tidligere skrevet en artikkel hvor vi sammenlikner de to målemetodene.

NRK viser i en artikkel om radonnivåer i norske boliger til en av radonmålerne utviklet her hos Airthings, vår Corentium Home. Alt du behøver å gjøre for å ta i bruk denne måleren er å sette i batteriene.

Airthings er et norsk selskap som utvikler digitale radonmålere. Vi er blant de største aktørene på markedet, og har blitt omtalt i alt fra Finansavisen til Fox News.

Våren 2017 lanserte vi en ny radonmåler for hjemmemarkedet: Airthings Wave. Denne måleren lar deg sjekke dine radonnivåer direkte på en smarttelefon eller nettbrett. I tillegg måler den temperatur og luftfuktighet. Alle dataene er tilgjengelig via appen, hvor du også har en graf som viser variasjoner i radonnivå over tid.

Tiltak hvis du har mye radon

Hvis du finner høy radonkonsentrasjon i din bolig bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Som nevnt tidligere anbefaler Statens strålevern at du gjør tiltak om nivået er over 100 Bq/m3. De anbefaler også at du kontakter profesjonelle for å løse problemet.

Statens strålevern anbefaler at man gjør en ny måling etter at tiltakene er utført. Hvis du har investert i en digital radonmåler, som Airthings Wave, slipper du å gjøre ytterlige tiltak for å gjøre nye målinger. Alt du behøver å gjøre er å åpne appen og se om nivået har gått ned.

The post Radon i Norge appeared first on Airthings.

Radongass er en radioaktiv gass som ikke kan sees, luktes eller smakes. Gassen produseres som et biprodukt når uran brytes ned. Den mest vanlige formen for radon har en halveringstid på 3.8 dager, som betyr at halvparten av gassen har blitt brutt ned til andre stoffer 3.8 dager etter at den formes. Radon er av de gassene med høyest tetthet, og fordi den er radioaktiv er den skadelig for helsen.

Radongass skilles ut fra uran etterhvert som de brytes ned til bly. Uran finnes i større mengder i jordskorpen. De har begge en svært lang halveringstid, noe som gjør at de vil være tilstede for millioner av år. Dette betyr at radon også kommer til å være tilstede i millioner av år (U.S. Public Health Service). Radon lager også radioaktive biprodukter når det brytes ned. Selv om radon er en gass, så er biproduktene faste stoffer som kan bindes til støvpartikkler i luften som kan pustes inn i lungene samt svelges via vannkilder (Mass.gov).

Radon er den eneste vanlige radioaktive gassen. Andre radioaktive materialer finnes i fast form og derfor kommer de fleste ikke i kontakt med dem. Radongass kommer fra bakken og beveger seg fritt noe som resulterer i at radon er den største kilden til radioaktiv eksponering for mennesker. Fordi radon kommer fra radioaktive stoffer i bakken kan radon også finnes i grunnvannet.

Radon har vist seg å ha en direkte sammenheng mellom lungekreft. På grunn av dette er radonnivåene en viktig del av luftkvaliteten til et hus eller bygg. Ifølge Kreftforeningen dør rundt 300 personer hvert år i Norge på grunn av lungekreft utløst av radon, ofte sammen med andre risikofaktorer. Radon er den største årsaken til lungekreft blant de som ikke røyker (EPA).

Radon måles i volum fordi det er en gass. To vanlige måleenheter for radon er «bequerel per kubikkmeter», som forkortes Bq/m3, og «picocurie per liter», som forkortes pCi/L. Den vanligste måleenheten verden over er Bq/m3, og pCi/L brukes primært i USA. 1 pCi/L tilsvarer 37 Bq/m3.

Oppdagelsen av radongass

Radon var først observert av vitenskapsmenn som utførte eksperimenter på radioaktive materialer slik som thorium og uran. Det ble observert at disse elementene hadde radioaktive felt rundt seg og at dette feltet mistet sin radioaktivitet etterhvert. Dette var hva vi i dag kjenner som radongass.

Farene ved radon var kjent før radon ble oppdaget. Gruvearbeidere ble ofte diagnostisert med en generell utmattelses-sykdom som ble sagt å komme fra gruvearbeidet. Sammenhengen mellom dårlig ventilasjon i gruver og denne sykdommen ble beskrevet så tidlig som 1530 (Roland Masse).

Siden den gang har gruver blitt påvist  radonnivåer i overkant av 1 million Bq/m3, eller 27,027  pCi/L. I Norge er man anbefalt av Statens Strålevern å gjøre aktive endringer på boligen sin dersom radonnivåene overgår 100 Bq/m3.

Først i 1984 ble det utført undersøkelser for å finne ut om radon kunne påvirke helse i boliger. Dette ble gjort etter at de fant høy radioaktivitet på en ansatt som jobbet ved en atomreaktor. Etter å ha undersøkt nøyere fant de at radioaktiviteten på denne mannen ikke kom fra atomreaktoren men fra forhøyede radonnivåer i hjemmet. Denne saken og publisiteten som fulgte med gjorde at den generelle befolkningen ble oppmerksomme på at radon i hjemmet kunne føre til radioaktiv eksponering (The Western Journal of Medicine).

Hvor kommer radon fra?

Radon kommer fra ulike bergarter som granitt, kalkstein og glimmerskifer. Jord har også små radioaktive partikler i seg som gir fra seg radon. Områder med lite stein har vanligvis veldig lite radon. Dette gjelder for eksempel over vann eller is. På den andre siden kan ekstreme konsentrasjoner på flere tusen Bq/m3 finnes i boliger (Environmental Management and Health).

Radon er et ledd i en kjede av radioaktiv nedbrytning som også inneholder uran og thorium. I en slik kjede blir et radioaktiv element til noe annet over tid. For eksempel blir uran til thorium, og thorium blir til radium som blir til radon.

Radonnivå

I 2009 anbefalte Verdens Helseorganisasjon en øvre grense på 100 Bq/m3 eller 2.7 pCi/L for radon i boliger. Å ha tiltak på dette nivået er ikke alltid mulig for alle land, så det ble også satt en sekundær grense på 300 Bq/m3 eller 8.1 pCi/L, som er ment å være en absolutt grense og tilsvarer ikke et anbefalt nivå. US EPA sier at hus med så lite som 74 Bq/m3 eller 2.0 pCi/L også burde tenke på tiltak. Den Europeiske Union og andre organisasjoner setter sine egne grenser. Statens Strålevern har satt sine anbefalinger til 100 Bq/m3 i tråd med Verdens Helseorganisasjon.

Radon i boliger er en risiko for ikke-røykere siden det var blitt vist en høyere risiko for lungekreft hos de som bor i hus med høyere radonnivåer. Risikoen kan være enda større for røykere siden røyking har synergistiske effekter med radon. Røyking gjør radon-eksponeringen verre enn den ville vært alene noe som gjør det enda mer sannsynlig at man utvikler lungekreft dersom man både røyker og er eksponert for radon i forhold til en av delene (The BMJ).

Radon og dets biprodukter kan ledes i vann, selv om dette fenomenet og dets implikasjoner for helse ikke har blitt grundig studert. En studie der vann med radon ble drukket ble foretatt i 1999 og viste en nær ikke signifikant helsepåvirkning (National Academies Press).

Vann som bærer radongass kan gi slipp på radongassen når den kommer i kontakt med luft. Å stimulere vann som bærer radon gjør at radongassen letter slippes ut i lufta. Dette inkluderer både varme og trykk. Disse effektene skjer i dusjen noe som gjør at en dusj er en måte radon kan komme inn i en bolig.

Hvordan teste for radon

Testing av radongass i hjemmet er anbefalt på grunn av tendensen radon har til å akkumulere seg inne i bygg samt at det kan føre til lungekreft (og mulig andre kreftformer som blodkreft). Testing for radon kan enkelt gjøres med en radonmåler. Målingene burde utføres i minimum 2 måneder for å gi en god gjennomsnittsverdi på radonnivåene i et hus. For å få en indikasjon på nivået kan man gjøre en måling på 7 dager. Radon er som regel bare et problem i opp til andre etasje eller i kjellerleiligheter siden radonnivåene er lavere des høyere over bakken man befinner seg.

Kortere tester kan gi en god indikasjon på om man burde gjøre noe aktivt for å redusere radonnivåene i et hjem. Men de gir ikke en god indikasjon på gjennomsnittsnivåene. De som foretar kortere tester blir anbefalt å foreta flere tester for å se om nivåene forholder seg høye. Radonnivåene kan endre seg svært mye fra dag til dag og måned til måned. På vinteren er nivåene oftere høyere fordi man ofte varmer huset noe som kan føre til negativt trykk inne i boligen når varm luft stiger. I tillegg lufter man mindre om vinteren.

For å redusere radonnivåene kan man installere ulike systemer som enten suger radongassen opp fra bakken under huset, øker lufttrykket inne i et hus, eller bedrer ventilasjonen. Et viktig poeng er at det å øke ventilasjonen fra innsiden av et hus til utsiden kan faktisk skape et negativt trykk inne i boligen noe som kan øke radonnivåene. Når man forsøker ulike måter å redusere radonnivåene er det viktig å fortsette å måle med en radonmåler for å se om systemet virker.

Kilder

• Environmental Health Perspectives. Steck, Daniel J.; Field, R. William; Lynch, Charles F. “Exposure to Atmospheric Radon”.http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1566320/
• Environmental Management and Health. Sperrin, Malcolm; Gillmore, Gavin; Denman, Tony. “Radon concentration variations in a Mendip cave cluster.”http://www.emeraldinsight.com/doi/abs/10.1108/09566160110404881
• EPA. “A Citizen’s Guide to Radon”. October 12, 2010. https://www.epa.gov/radon
• EPA “Radiation Protection: Radon”. November 2007.https://www.epa.gov/radiation
• Mass.gov. “Public Health Fact Sheet on Radon — Health and Human Services”. November 21, 2011.https://web.archive.org/web/20111121032816/http://www.mass.gov/eohhs/consumer/community-health/environmental-health/exposure-topics/radiation/radon/public-health-fact-sheet-on-radon.html
• National Academies Press. “Risk Assessment of Radon in Drinking Water”. 2003. http://www.nap.edu/read/6287/chapter/1
• Roland Masse. “Le radon, aspects historiques et perception du risque.”http://web.archive.org/web/20071009164542/http://www.radon-france.com/pdf/historique.pdf
• The BMJ. “Replies to Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies.” 2005. http://www.bmj.com/content/330/7485/223?tab=responses
• “The Clinical Principles Of Balneology & Physical Medicine.”https://web.archive.org/web/20080508064535/http://amtamassage.org:80/journal/winter03_journal/balneology.html
• The Western Journal of Medicine. 156(1): 25–9. PMC 1003141. PMID 1734594. Samet, J. M. “Indoor radon and lung cancer. Estimating the risks.” 1992. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1003141/
• U.S. Public Health Service, In collaboration with U.S. Environmental Protection Agency. “Toxicological profile for radon.” December 1990.
• USGS. “The Geology of Radon.” 1995.http://certmapper.cr.usgs.gov/data/PubArchives/radon/georadon/3.html
• WHO. WHO Handbook on Indoor Radon.http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44149/1/9789241547673_eng.pdf

The post Radongass – Hva er radon og hvor kommer det fra? appeared first on Airthings.